Samlet sett blir det flat utvikling for retail i år, spår Virke. Med det er spredning i feltet bransjene imellom. Ill. foto fra Oslo City.

Slik blir veksten for hver retailbransje i år

Virke spår at detaljhandelen i sum vil få en helt flat utvikling i år. – Nullvekst i detaljhandelen er i realiteten et godt resultat. 2022 blir et godt år, sier sjeføkonom Lars Haartveit i Virke.

Virkes prognose tilsier en detaljhandel i år på samme nivå som i fjor. Utflatingen kommer etter to meget sterke år. I 2020 og 2021 steg omsetningen i de fleste bransjene i retail markant. Unntakene var klær og sko.

– Forbruksmønsteret er i ferd med å normalisere seg, og sysselsettingen utvikler seg i positiv retning, sier Haartveit.

Her er Virkes prognose for hver bransje i retail:

Netthandel: +10%

Veksten i netthandelen i fjor er estimert til +20%. Netthandel har vokst betydelig lenge, og ble akselerert ytterligere av pandemien. Og veksten vil fortsette, med 10% neste år ifølge Virke.

Lars Haartveit er tydelig på at alle retailbransjer må fortsette å bli enda bedre på netthandel for ikke å tape konkurransekraft.

Dagligvare: -3%

Virke spår et fall i år på 3% etter to meget sterke år. Nordmenn handlet mer dagligvarer i de to forutgående årene fordi vi var lite på reise og restaurant. Og vi spiste lunsjen vår på hjemmekontor, ikke i kantina. Grensehandelen var også svært begrenset.

Nå reverseres alle disse effektene, selv om vi må lenger enn til innværende år for at reising og grensehandel kommer tilbake på 2019-nivå.

Bransjen er stor og utgjør 40% av detaljhandelen, påpeker Haartveit.

Bredt vareutvalg/lavpris: +2%

Grubler: Lars Haartveit bruker mye tid på å spå veksten for hver bransje i norsk detaljhandel.

Bransjen fortsetter å vokse. Selv etter to meget gode år spås bransjen ytterligere 2% vekst i år.

– Etableringen av nye butikker og varehus vil ingen ende ta, sier Virkes sjeføkonom.

Kjedene i bransjen er svært gode på sesongvarer og spiser her markedsandeler fra andre bransjer.

Sport: -4%

Året har startet svakt for sportsbransjen, delvis grunnet lite snø på Østlandet. Men så fikk jo også bransjen er kjempeløft i pandemien da nordmenn måtte holde seg hjemme og trening og friluftsliv ble ekstra populært.

Store leveranseproblemer på sykler resulterte i tapt omsetning i fjor.

Virke tror at omsetningen i sportsbransjen vil falle med 4% i år etter de to gode årene.

Klær: +5%

Klær vil i år komme seg opp på nivået før pandemien i 2019. Vi brukte mindre på klær i pandemien da vi satt på hjemmekontor og det var lite uteliv og tilstelninger. I år skal vi ta igjen noe av dette etterslepet.

Sko: +3

Det forventes en vekst på 3% i år, etter fin vekst også i fjor. Men veksten er kommet etter året 2020 som var en katastrofe for skobransjen. Antall butikker er blitt færre, så omsetningen pr gjenværende butikk har ikke falt like mye som bransjen.

Sko er en liten bransje totalt sett i norsk retail, og det er trolig et tidsspørsmål for hvor lenge bransjen måles selvstendig. Trolig slås den sammen med klær/mote.

Elektro: +2%

Virke forventer 2 prosent vekst i år. 1/3 av omsetningen i bransjen skjer nå gjennom nettet.

Byggevare -5%

Bransjen fikk et kraftig løft i pandemien da mange ønsket å pusse opp da de plutselig måtte tilbringe atskillig mer tid hjemme. Mens DIY preget 2020, ble en større andel av prosjektene overlatt til håndverkere i 2021, forteller Haartveit.

I år vil omsetningen fall tilbake i retning nivået før pandemien. Prisvekst grunnet høyere råvarepriser (høye tømmerpriser i Norge og internasjonalt) bidrar til det.

Møbler +0%

Bransjen kom sent i gang med netthandel, men er blitt bedre de siste årene. Bransjen lider av flaskehalsene som er oppstått i forsyningskjedene det siste året. Virke spår en flat utvikling i år.

Norge merker lite

Teknisk Beregningsutvalg (TBU) spår en prisvekst på 3,3 prosent i år. Energiprisene har gått i taket, men totalt sett tjener vi i Norge på høye energipriser.

Matvareprisene er også i ferd med å stige betraktelig internasjonalt, noe krigen i Ukraina forsterker. Men siden vi i Norge har høy mattoll og allerede høye matvarepriser, merker vi lite til det her til lands.

Selv om det skulle bli fire rentehevinger i år, vil det ikke slå særlig negativt ut for detaljhandelen. Lars Haartveit peker på at renta uansett ikke vil ha kommet høyere enn den var i 2019, og da hadde nordmenn god kjøpekraft.

Powered by Labrador CMS