Amfi Kanebogen: Harstadværingene er stolte av senteret sitt

Harstadværingene var svært fornøyd da senteret stod ferdig i april i fjor. Lokalbefolkningen er stolt av kjøpesenteret, og har kommet med massevis av gode tilbakemeldinger. "Flott arkitektur", "praktisk", "godt utvalg av butikker" og "Man skulle ikke tro at vi er i Harstad.

– Nå fremstår senteret riktig så lekkert, ikke til å kjenne igjen fra "den gamle røya", sa senterleder Lars Holst-Roness spøkefullt i takketalen da han mottok prisen på Kjøpesenterkonferansen.

Lang prosess

Da om- og påbyggingen omsider ble startet opp, hadde den vært planlagt i mange år. Senteret var overmodent for en oppgradering.

– Det meste på Kanebogen var gått ut på dato, erkjenner senterlederen.

De hadde bygget opp vedlikeholdsfond, og det hadde lenge vært fristende eksempelvis å skifte ut slitte fliser mens det fortsatt var noen år igjen til den store oppussingen.

– Men vi klarte å motstå fristelsen. Derfor skjedde utbyggingen og oppussingen av eksisterende del samtidig. Nå er det ikke mulig å se forskjell på den gamle og nye delen, sier Holst-Roness.

Den ble en stor investering, og Holst-Roness takket også i sin takketale Thon Eiendom for sin vilje til å satse da han mottok prisen på Kjøpesenterkonferansen.

Butikkarealet ble øket fra 10.000 til 20.000 m2. I tillegg kommer 10.000 m2 parkeringshus med 430 p-plasser, fordelt på to etasjer. Det var en romslig tomt med stor parkeringsplass som gjorde utvidelsen av senteret mulig.

Kjøpesenteret består nå av tre etasjer og har ca 60 butikker. I fjor ble omsetningen på 451 millioner kroner, nesten en dobling fra om- og utbygningsåret 2016. Antall besøk var ca 1.050.000. Forventet omsetning i år er 520 millioner.

Skryt til arkitektene

Holst-Roness gir arkitektene i AMB – med Michael Bowe i spissen – mye av æren for at senteret ble både estetisk og funksjonelt vellykket. Også juryen som tildelte prisen til Kanebogen la vekt på designelementer og effektiv drift. AMB har også tegnet en rekke av de tidligere kjøpesentrene som er kåret til Årets kjøpesenter.

– Kjøpesentre fungerer annerledes enn andre typer bygg, og det er avgjørende at arkitektene forstår det, understreker Holst-Roness

Han har selv tidligere erfart hvordan det er å gå på smeller i løpende senterdrift. Vareheiser som er for små og matter i inngangsparti som ikke fungerer.

Senterlederen hadde holdt fram tre faktorer som måtte bli bedre da senteret skulle bygges ut og oppgraderes: Varelevering, søppelhåndtering og publikumstoaletter.

– Prosessen ble artig og god. Vi hadde god dialog og fant gode løsninger, konstaterer han.

Transportselskapene som leverer varer til senteret smiler fra øre til øre. Å få varer inn på senteret, paller med seg tilbake og å holde det ryddig tar nå vesentlig mindre tid enn før oppgraderingen.

– Nå går logistikken av seg selv, konstaterer senterlederen fornøyd, og legger til:

– Men, alt i alt, er dette først og fremst en lagseier. Butikkene og de ansatte har vist et fantastisk pågangsmot. Under om- og utbygningen gikk det tidvis hardt for seg, men de ansatte bet tennene sammen og holdt humøret oppe. Å drive butikk i et anleggsområde i over ett år krever dyktighet, humør og, ikke minst, fremtidstro.

Bredere miks

Etter utbyggingen fikk man blant annet inn en romslig G Sport-butikk og en Clas Ohlson som dekker mange behov.

– På konfeksjon har vi styrket oss kraftig. Vi er nå sterke i alle segmenter, noe vi ikke var før. For barn og ungdom er vi nå totalt dominerende, forteller senterlederen.

Kanebogen har også styrket tilbudet av bespisning.

– Handleturen er blitt mer enn å skaffe seg varene man trenger. Kundene vil ha mat og opplevelser, poengterer Holst-Roness.

Det eneste Holst-Roness savner er et polutsalg. Men ut fra signalene fra politikerne i byen er det lite realistisk, for det er ikke stemning for flere utsalg. Politikerne ønsker ikke at sentrum skal tappes for enda mer handel. Kanebogen ligger et par kilometer utenfor sentrum.

Senteret tilbyr tre timers gratis parkering, og har foreløpig ikke vært veldig tøffe på kontroller. Men de gjøres av og til, og bøter skrives ut. Snart skal det installeres system for skiltgjenkjenning.

– Det ser vi fram til, for vi liker ikke å skrive ut bøter, sier Holst-Roness.

Passeres maks-tiden kan kunden enten betale når han reiser, ellers får han en faktura i posten. Mer kundevennlig.

Stor energibesparelse og bedre avfallshåndtering

Energiforbruket har gått betydelig ned, nesten en halvering i forhold til tidligere forbruk. Når så arealet er doblet, er altså energiforbruket pr kvm på bare 1/4 av hva det var. Store vindusflater fra 1985 innebar et stort varmetap i det gamle senteret. Nå er isolasjonen betydelige bedre, og de har fått varmepumper. I tillegg er senteret knyttet til fjernvarme, og all belysning er skiftet til LED.

Søppelhåndteringen har også fått seg et løft. Antall sorteringskategorier er økt.

– Vi prøver vi å redusere antall transporter med avfall. Med bl.a. glassknuser reduserer vi volumet til 1/10, sier senterlederen.

Mer digitalmarkedsføring

Også på Kanebogen har markedsføringsmiksen endret seg de senere årene.

– Det dreier seg fra trykte medier og over til digitalt. Vi er aktive på Facebook og satser på kundeklubben, sier han.

Noe print-annonsering er det fortsatt, i lokalavisene i byen og regionen rundt. Primærmarkedet er Harstad og nabokommunene med ukentlig kundebesøk. I tillegg har de et sekundærmarked med månedlige besøk som strekker til Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. I sum dreier det seg om 120.000 mennesker.

Holst-Roness anslår at andelen trykte medier var på 75% da han begynte som senterleder i 1995, mens den nå er på mindre enn 25%.

Senteret har 7.500 medlemmer i kundeklubben, et tall som er lavt målt mot de store sentrene på Østlandet. Men et akseptabelt nivå i en by som Harstad.

– Og kundeklubben vokser. En fordel med digital markedsføring og kuponger er at det er målbart i motsetning til annonser i trykte medier, påpeker Lars Holst-Roness.