Felles digital handlehylle skal redde sentrumsbutikkene

– Byene våre skal ikke forvitre! Det brenner jeg for. Og Oslo er min by. Vi er ildsjeler, og flere og flere lokale ungdommer tar kontakt med oss for å hjelpe til. Det er faktisk blitt en liten bevegelse av ungdommer som tenker på og er glad i byen sin, sier Ina von Turow, daglig leder og grunnlegger av appen FNDR (uttales ‘fainder’).

FNDR skal gjøre det enklere å handle lokalt. Vi håper at folk først prøver appen som lokalpatrioter, og siden forblir brukere fordi de ser hvor enkelt det er å bruke den. Ina von Turow trekker en parallell til Vipps.

– Vipps fikk alle bankene til å la være å utvikle hver sine egne betalingsløsninger. De innså at det er enorme globale prosesser på gang, giganter med milliardomsetning som har lyst til å innta Norge. Det er de samme kreftene sentrumsbutikkene står ovenfor. De må stå sammen som by; som sentrum; som helhet! Hvis vi ikke klarer å lage kommersielle clustere med minst like gode prosesser og kjøpsopplevelser, vil vi ikke være i stand til å stå imot aktører som Alibaba og Amazon, konstaterer hun.

«Hauk- og duespillet»

I Hegdehaugsveien alene ble det lagt ned åtte butikker bare siden januar i år. Lokaler som til dels har stått tomme siden.

– Dette er ikke noe som går over. Vi må begynne å skjønne at hvis vi ikke tar byen som helhet på alvor, kan det gå nedover veldig fort, sier von Turow alvorlig.

Hun oppfordrer til koordinert samhandling.

– På en konferanse nylig fortalte jeg at jeg var siviløkonom og filosof og ville gi dem ett minutts innføring i spillteori. Essensen i budskapet var at det ikke er den frie økonomien som gir oss den beste uttellingen. Løsningen er koordinert samhandling. Det gir faktisk bedre uttelling enn om hver og en utelukkende forfølger sin egeninteresse. Jeg brukte hauk- og duespillet som eksempel. I begynnelsen var det bare små butikker som døde, og folk tenkte: «Ja, ja. Slik er evolusjonen.» Men nå begynner også kjedene å merke det. Jeg ser flere og flere overskrifter som forteller om en akselererende nedadgående utvikling også der i gården, sier von Turow.

Når haukene har spist opp alle duene, må de begynne å spise hverandre. Det samme gjelder for øvrig gårdseiere. De har hatt det veldig lukrativt i mange år, med stadig voksende husleier. Men med flere og flere tomme lokaler blir det en tøffere kamp om beinet der også. Men den gode nyheten er at dette faktisk kan koordineres bedre! Men man må velge koordinert samhandling. Det betyr også å prøve nye felles løsninger som byen som helhet vil nyte godt av.

– Her kommer jo også det grønne perspektivet inn, sier von Turow. Med flere og flere bilfrie soner er sentumsbutikkene helt avhengige av at lokale beboere bruker nærmiljøene sine bedre. Gjør de det, vil den grønne omstillingen ikke måtte skje på bekostning av kommersielt mangfold og trivselsfaktor. De som bor og jobber i nærheten vil da gjøre sitt.

– Da vi nylig lanserte i Arendal var det en butikkeier som driver butikk i Arendal men bor i Grimstad, som sa at hun aldri før visste hvor mange fine ting som var i butikkene ved siden av hennes butikk, fordi hun aldri hadde tid til å lete i dem. Nå kunne hun kikke igjennom tilbud på toget, kjøpe dem på vei til jobb, og så hente dem i lunsjpausen. Et ypperlig eksempel på en som nå har begynt å bruke sitt kommersielle nærmiljø - bevisst.

Eksemplet Bogstadveien

FNDR skal være byens gratis digitale handlehylle.

– Det koster ingenting å legge inn varene der. Det jeg håper å oppnå, er å endre folks atferd, i hvert fall til en viss grad. I stedet for å gå inn på telefonen sin og åpne Amazon eller Google for å finne en vare på den andre siden av kloden, skal de velge å sjekke i lokalmiljøet først.

Hun erkjenner at de på langt nær er i mål. Enn så lenge er det bare litt over 300 butikker som har meldt seg på. Ikke alle er aktive ennå.

– Men det kommer flere hver dag. Om ett år eller to håper jeg at i alle fall halvparten av butikkene i Oslo er registrert. Da kan alle se at det finnes gode tilbud rett rundt hjørnet. De fleste av oss går forbi skatter hver dag, uten å være klar over det, sier von Turow. Hvem gidder vel å sjekke hundrevis av butikkers individuelle nettsider? Nei, det gjelder å ha ett sted hvor du kan finne alt du trenger, akkurat der du er, eller i nærheten. Innen gangavstand.

– Før jeg startet på denne reisen for tre år siden, gikk jeg først igjennom 105 butikker i Bogstadveien, hvor jeg bor. Det var midt i gravehelvetet. Mitt oppdrag var å prøve å få lokale kunder inn i butikkene igjen. Jeg spurte hver eneste driver: Hva gjør du for å markedsføre deg? Det som overrasket meg, var at mange av dem ikke gjorde noen ting, sier von Turow.

De håpet at kundene skulle deise ned i fanget på dem. De som faktisk gjorde noe, sendte mailer og SMS-er til et par tusen kroner i måneden.

– 84 prosent åpner visstnok disse SMS-ene. "Vel og bra, men hvor mange av dem kommer inn i butikken din som en følge av budskapet i SMS-en?"

Det visste man ikke. I tillegg brukte de som regel Instagram og Facebook.

«Hvor mange kunder får du inn i din fysiske butikk som følge av å bruke Instagram eller Facebook?».

Det visste man ikke. "Hvor mye penger de brukte på disse aktivitetene?"

«Jeg betaler 5.000 kroner i måneden til de folkene jeg leier inn for å opprettholde disse tingene for meg.»

«Du bruker altså 60.000 kroner i året på noe du ikke vet om skaffer deg fysiske kunder i butikken?»

Jo, det stemte.

«Vet du hvor mye penger du skal tjene gjennom FNDR appen før du betaler oss 60.000 kroner? Du skal ha omsatt for 1,2 millioner!»

Ina von Turow mener at kun ‘No Cure, No Pay’ kan forsvares som betaling for markedsføring. Alt annet gir ingen garantier.

I dag brukes FNDR av ca. 250 butikker i Oslo og over 50 i Arendal.

– Vi ønsker å få med minst halvparten av alle butikker i Oslo innenfor Ring 1, noe over 500. Tar vi med Ring 2, er det over 1.000. Tilgangen til et gratis tilbud til hele Oslo by har ingen reell nedside, fastslår von Turow. Som butikk betaler man ingenting før man får faktiske penger på kontoen. Og selv da er kostnaden lav, for betalingstransaksjonen er inkludert.

Samhandling

I Arendal har gårdeierne gått sammen og bestemt seg for ikke å la byen forvitre. De kjøper opp gårder og pusser opp. Selskapet Arendal By AS er etablert med det formål å gjøre byens sentrum attraktivt igjen.

– Det er helt utrolig hvordan disse aktørene gikk sammen om dette som et fellesprosjekt. Dugnadsånden i Arendal har vært helt utrolig, sier von Turow. De klarte å digitalisere hele byen på kun noen få uker. Det er utrolig hva en by kan få til, hvis bare folk går sammen om ting.

Arendal er sammen med Oslo og Tromsø de tre byene som er med i DOGA (Stiftelsen Design og Arkitektur Norge), som kjemper for bysentrum, basert på koordinert samhandling, hvor gårdeiere, arkitekter, byens borgere og kommersielle krefter samler kreftene for å motsette seg at sentrum dør. Tromsø blir sannsynligvis neste by ut i FNDR appen.

– Vårt bidrag er at vi vil tilby en kommersiell modell som ikke er et irritasjonsmoment; et alternativ til de geolokasjonsbaserte tjenestene som bombarderer mobiltelefonbrukere med reklame, sier von Turow.

Hun viser til erfaringene fra USA med geolokasjonsbaserte tjenester. Med 50 som melder seg på, gjør de to første det bra, mens de 48 neste gjør det mindre bra. Folk vil ikke ha 50 beskjeder i kø på mobilen!

– Det som er bra for de få, er ikke bra for de mange. Med vårt alternativ, som er en helt reklamefri kanal, kan folk selv velge tidspunkt for når de vil ha informasjon. Og de kan slå av den valgte påminnelsen igjen når som helst. Da oppsøker de selv aktivt informasjonskilden og får ikke informasjon de ikke har bedt om. Det er det som er selve kjernen i FNDR appen: du skal selv bestemme hvilken kommersiell informasjon som når deg, og når. Alt annet er bare støy i min verden. Og det ser ut som om vi gjør noe riktig: 87 prosent av dem som lastet ned FNDR appen de siste 30 dagene åpnet den mer enn én gang. Det er et godt tall, sier Ina von Turow.

Investorer inn

Tidligere i år ble det gjennomført en emisjon for å videreutvikle FNDR appen. Når man skal demme opp for giganter som Alibaba og Amazon, trengs det kapital. Investor Kjetil Holta og Hollywood-stjernen Jonny Coyne var de første som tegnet seg. Deretter gikk tre store kjøpesenteraktører inn: Lars Ove Løseth, Inge Berqvam og Thomas Jung fra Sveits. Jonny Coyne investerte tidlig i selskapet i bytte mot førstekjøpsretten til å drive FNDR løsningen i Los Angeles. Han sier at folk der også er lei av at de store nettgigantene suger livet ut av bysentra og betaler lite eller ingenting i skatt; i hvert fall ikke til lokalmiljøer, som blir sittende igjen som tapere. Dette skjer på begge sider av Atlanteren. Så når det kommer en teknologisk løsning som gjør det enklere å handle lokalt enn på nett, og som vinner på både lokalpatriotisme og effektivitet, så er det bra å investere tidlig. For en slik løsning er det så stort behov for at den som lykkes med dette kommer til å gjøre det bra!