Forbruksforskning gjennom 80 år
I år markerer vi at Forbruksforskningsinstituttet SIFO gjennom 80 år har sørget for forbruksforskning i Norge, skriver SIFO i en pressemelding.
1. februar 1939 startet arbeidet ved det som den gangen het Statens forsøksvirksomhet i husstell opp på Lærerinneskolen på Stabekk.
Først i 1974 fikk instituttet navnet det var kjent under i mange år, Statens institutt for forbruksforskning.
Moderniseringen av Norge
SIFO startet i sin tid opp med å drive folkeopplysning, produkttesting og gi råd knyttet til kjøp og bruk av varer i hjemmet. SIFOs forskning har endret seg i takt med samfunnet og har stått i fremste rekke i moderniseringen av Norge, av norske hjem og norsk hverdagsliv. SIFOs historie er også historien om overgangen fra et knapphetssamfunn til et velstands- og forbrukersamfunn, fra fokus på husmoren, til forbrukeren og internettkunden, fra fokus på produkter til mer fokus på tjenester. SIFO har alltid hatt et tett samarbeid de andre institusjonene i forbrukersektoren, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet, nå –tilsynet. I dette samarbeidet har SIFOs oppgave vært, og skal fortsatt være, å bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for norsk forbrukerpolitikk.
I den første perioden før og etter krigen ble det fokusert mye på:
- Vitamininnhold i ulike matvarer
- Frysing av matvarer
- Vask og stell av klær og tekstiler
- Trygge produkter, f.eks. for barn
- Internasjonal standardisering av produkter og tjenester
Laboratorier befolket av naturvitere, husstellærere, laboranter og ingeniører arbeidet for å teste produkter og å rasjonalisere hverdagslivet.
Fra hjemmet til samfunnet
Fra midten av 1980-tallet gjorde samfunns- og kulturviterne sitt inntog. De hvite lab-frakkene forsvant og fokus dreide over mot:
- Makt- og konkurranseforhold i forbrukermarkeder, f.eks. for dagligvarer
- Forbrukernes kunnskap om produkter og forhold til merking og merkeordninger
- Utvikling av bedre, mer funksjonelle og miljøvennlige forbruksvarer sammen med industrien
- Klima- og miljøvirkninger av forbruk og forbrukets rolle i det grønne skiftet
- Forholdet mellom forbruk og levekår (Referansebudsjett for forbruksutgifter)
- En forbruksbasert tilnærming til fattigdom
- Gjeldsutviklingen i husholdningene
- Matvaner og matkultur og forholdet til norsk næringsutvikling så vel som helse og ernæring
- Digitalisering på hverdagsliv og hvordan det virker inn på maktforhold og den enkeltes sikkerhet/personvern
Forbruksforskningen i dag
Forbruk og levekår handler i dag mye om hva folk tilbys og hvordan de klarer å manøvrere i markeder, og forbrukerpolitikk handler derfor mye om reguleringen av slike markeder. Men det handler også om å forholde seg til nye teknologier, digitalisering i hjemmet, husholdsøkonomi, fattigdom, bærekraft og det grønne skiftet.
SIFO skiftet i 2016 navn til Forbruksforskningsinstituttet SIFO og ble en del av OsloMet – storbyuniversitetet. Sammen med tre andre forskningsinstitutter, NOVA, NIBR og AFI, skal SIFO videreføre forbruksforskningen, samt forske på forbrukets rolle og betydning for å møte velferdssamfunnets utfordringer.
(Pressemelding)
SIFOs navnehistorikk:
- Statens forsøksvirksomhet i husstell (1939)
- Statens opplysningskontor i husstell (1940)
- Statens institutt for forbruksforskning og vareundersøkelser (SIFV, 1970)
- Statens institutt for forbruksforskning (SIFO, 1974)
- Forbruksforskningsinstituttet SIFO (2016)
Eiertilknytning:
- Landbruksdepartementet (LD, 1939)
- Dep. for familie og forbrukersaker (DFF, 1958)
- Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD, 1972)
- Barne- og likestillingsdepartementet (BLD, 1990)
- Kunnskapsdepartementet/OsloMet (2016)