Tveita senter var landets første overbygde butikk-, service- og sosialsenter. Innvendige glassvegger og varmluftanlegg ga en helt ny shoppingopplevelse. Med T-bane i underetasjen og parkering for 550 biler utenfor var tilgjengeligheten god. Bildet er fra 1977.
Tveita senter var landets første overbygde butikk-, service- og sosialsenter. Innvendige glassvegger og varmluftanlegg ga en helt ny shoppingopplevelse. Med T-bane i underetasjen og parkering for 550 biler utenfor var tilgjengeligheten god. Bildet er fra 1977.

Tveita senter 50 år – var banebrytende

Det er en meget vital 50-årsjubilant som før helgen feiret seg selv som pilot for en bransje som her hjemme i 1970 var helt ny. Tveita Senter var landets første overbygde butikk-, service- og sosialsenter.

Av Odd Henrik Vanebo

Trofaste kunder er spesielt velkomne til å besøke vårt lille hus med bildeutstilling og nostalgi i 2. etasje, skriver Tveita Senter på sin hjemmeside. Utstillingen er arrangert av sentereier OBOS og dokumenterer at Tveita Senter ikke bare er nostalgi lokalt og for spesielt interesserte, men et stykke norsk kulturhistorie. Det har vært banebrytende for en helt ny bransje, som i jubileumsåret blomstrer nær sagt som aldri før, stikk i strid med dommedagsvarslene som har avskrevet kjøpesentrene en fremtid under truslene fra netthandelen som nå stjeler marked med digre glefs.

Kontinuerlig fornyelse

Senterleder Mona Bråten har vært med på både oppturer og nedturer. Nå er det opptur. Turnover har det naturligvis vært, og det skal det også være. Deri ligger den kontinuerlige fornyelsen. Det som har skjedd og skjer på Tveita Senter i høst er illustrativ for en bransje som slett ikke ligger på dødsleiet:

Lekia har overtatt Kozmos’ gamle lokaler. Claire overtok nylig i lokalene Heges Hus hadde disponert. Subway fant seg samtidig til rette i GameStops gamle lokaler, og Kremmerhuset der Enklere Liv hadde holdt til. En av de store og solide, Meny, har vært stengt for ombygging i hele oktober, og åpnet med en ny og fresh butikk. Cutters har åpnet i enden mot Jordbærpikene. Kicks har utvidet. Bjørklund har bygget om, men blir på samme sted. Kort sagt liv og røre med satsing for nye 50 år.

EPA var kanskje den største attraksjonen på Tveita. Varehuset hadde ‘alt’ og var nesten som et eget senter i senteret. I kjelleren hadde EPA sitt eget bakeri, og i første etasje lå selve varehuset. Derifra gikk det videre til kafeteriaen i andre etasje.
EPA var kanskje den største attraksjonen på Tveita. Varehuset hadde ‘alt’ og var nesten som et eget senter i senteret. I kjelleren hadde EPA sitt eget bakeri, og i første etasje lå selve varehuset. Derifra gikk det videre til kafeteriaen i andre etasje.

Trofaste kunder

– Vi er stolt av å kunne feire hele 50 år. Vi skal være den gode møteplassen for nærmiljøet, og våre kunder har trofast støttet opp om sitt nærsenter gjennom alle disse årene, noe vi setter stor pris på. Dette gjorde at vi i fjor nådde målet med hele én milliard i omsetning, kommenterer Mona Bråten.

– Det unike med vårt senter er den spesielt gode stemningen som alle senterets ansatte er med på å skape. Vi har bygget opp en god kultur, og gjennom den siste tiden merker vi at alle står enda mer sammen. Jeg er stolt av alle de dyktige ansatte som jobber hos oss. Butikker har gjennom årene etablert seg og avviklet i takt med endringen av kundegruppen, og i dag står senteret frem med et stort og godt utvalg i våre 70 butikker, sier Mona Bråten til Retailmagasinet.

Milliardomsetning

Tveita Senter er stolt av å kunne feire 50 år. Senteret skal være den gode møteplassen for nærmiljøet og dets kunder har trofast støttet opp om sitt nærsenter gjennom alle disse årene. Omsetningsresultatet fra i fjor viser hvor viktig senteret er for nærmiljøet da Tveita Senter nådde målet med én milliard i omsetning.

– Det unike med vårt senter er den spesielt gode stemningen som alle senterets ansatte er med på å skape. Vi har bygget opp en god kultur, og gjennom den siste tiden merker vi at alle står enda mer sammen. Jeg er stolt av alle de dyktige ansatte som jobber hos oss. Butikker har gjennom årene etablert seg og avviklet i takt med endringen av kundegruppen, og i dag står senteret frem med et stort og godt utvalg i våre 70 butikker, sier Bråten til Retailmagasinet.

Senterleder Mona Bråten: – I dag står senteret frem med et stort og godt utvalg i våre 70 butikker.
Senterleder Mona Bråten: – I dag står senteret frem med et stort og godt utvalg i våre 70 butikker.

Byhistorie

På åpningsdagen 18. november 1970 hadde det nye senteret glassvegger og varmluft, og en begeistret butikkeier uttalte til Aftenposten:

«Tenk å kunne vandre fra forretning til forretning uten å bli våt eller fryse».

For femti år siden var det faktisk en ny tanke. Tveita Senter var landets første senter med butikker, bank og post, helsetjenester, samfunnshus og et eget ungdomssenter under ett og samme tak. For ikke å glemme T-banestasjon i underetasjen. Første etappe av Furusetbanen åpnet samtidig med senteret, med Haugerud som foreløpig endeholdeplass.

31 millioner kroner hadde det kostet, inkludert T-banen. Men så handlet det også om langt mer enn shopping i behagelige omgivelser. I tiårene etter andre verdenskrig vokste Oslo i et voldsomt tempo. Helt nye bydeler skjøt i været på steder hvor det tidligere hadde vært gårdsbruk og villabebyggelse. Folk strømmet ut i de nye drabantbyene. De trengte butikker, og de trengte banker, postkontor, leger og frisører. Men ikke minst trengte de et sted å gå til, et sted hvor det var liv og røre, hvor det var noe å se på og hvor man kunne møtes.

Da Tveita Senter åpnet, bodde det rundt 9.000 mennesker i selve drabantbyen. Senteret ble plassert slik at ingen skulle ha mer enn 350 meter å gå til banen og butikkene.

Men Tveita senter var selvfølgelig ikke bare for de som bodde på Tveita. Befolkningen på Hellerud og Haugerud var selvskrevne kunder på senteret, og man så for seg at folk ville komme fra både Bryn og Oppsal og for den saks skyld fra helt andre kanter av byen. For disse sto hele 550 parkeringsplasser til disposisjon.

Senteret fremsto som hypermoderne i sin tid med alt av butikker og servicefunksjoner som var samlet på ett sted, som bakeri og blomsterbutikk, to banker og bok- og musikkhandel. Fotograf og frisør. Skobutikk og supermarked, renseri, ur og optikk og et lekkert apotek med skinnende hvit innredning. I tillegg til kommunale kontorer og helse- og sosialtjenester. Med sine glassdører og rulletrapper, snackbarer, flaskeautomater og selvbetjeningsbutikker var senteret også hypermoderne.

Omdreiningspunkt i nye bysamfunn

Da det åpnet for femti år siden, var Tveita Senter planlagt for å betjene rundt 25 000 mennesker, som tilsvarte en by på størrelse med Moss. Det nye drabantbysenteret fungere omtrent som sentrum i en tradisjonell småby – som torg, storgate og knutepunkt på en gang. Derfor er drabantbysentrene mer enn bare kjøpesentre. Og derfor har de også en viktig plass i den moderne Oslo-historien – som de kommersielle, kulturelle og sosiale omdreiningspunktene i etterkrigstidens nye bysamfunn.