– Sofaen er vår største konkurrent
Antall treningssentre her i landet øker, men bransjen er likevel ikke fornøyd og ønsker å nå ut til en større andel av sofasliterne.
Per oktober i år er det etablert 1129 treningssentre i Norge. Det er 26 flere enn i fjor på samme tid. Men til tross for stadige nyetableringer, er det lav konkursrate i bransjen, skriver Virke Trening i en pressemelding.
– Treningssentrene er en viktig bidragsyter til en mer aktiv befolkning, og bør brukes smartere i et folkehelseperspektiv. Vi må få på plass tiltak for å vekke sofasliterne, sier direktør Anne Thidemann i Virke Trening.
Stabil andel sofaslitere
Hos de som har meldt seg inn i et treningssenter, har frekvensen på fysisk aktivitet økt med opp til 78 prosent, viser den helt ferske rapporten Treningssenterbransjen 2017. Likevel forblir andelen som sjelden eller aldri utøver fysisk aktivitet stabil på i underkant av 40 prosent.
– En del av befolkningen blir stadig sprekere og i bedre form, men vi har dessverre en stabil gruppe sofaslitere som ikke kommer i gang med noen form for aktivitet. Disse haster det å få opp av sofaen, sier Thidemann.
Tiltak for å få flere i form
Thidemann peker på to enkle tiltak for å få flere i aktivitet:
1: Fjerne treningsabonnement som skattbar naturalytelse
I dag må arbeidsgiver skatte av arbeidsgiverfinansiert treningsstøtte, noe som både bransjen og svært mange arbeidsgivere mener er et unødvendig hinder for å få flere aktive.
2: Bruke eksisterende treningssentre til tidlig behandling og opptrening i kommunal regi.
Bransjen ønsker også å være et alternativ til offentlige finansierte friklivssentraler og andre om tilbyr treningssenterliknende tilbud i regi av det offentlige.
– Frisklivssentraler bør samarbeide med treningssentre
Thidemann påpeker at 92 prosent av befolkningen bor i en kommune med et privat treningssenter.
– Det er god samfunnsøkonomi å ta i bruk eksisterende infrastruktur. I dette tilfelle private treningssentre. Dersom Frisklivssentraler og andre offentlige tilbydere samarbeider med private treningssentre, så vil det kunne redusere de offentlige utgiftene vesentlig, sier hun.
En rapport fra Oslo Economics viser at en gjennomsnittlig kostnad per bruker på Frisklivssentralene ligger på mellom 12 – 17 000 kroner for 12 ukers periode. Til sammenligning er kostnaden per bruker på et treningssenter i privat regi om lag en tiendedel, understreker Thidemann.
– Dette tydeliggjør at det er store gevinster å hente på bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor for folkehelsen, sier hun.
En gulrot for å komme i gang
Thidemann mener at treningssentrene har stor kapasitet til å ta imot flere.
– De ønsker å være en aktør som bidrar aktivt for bedre folkehelse - ikke bare hos dem som trener på eget initiativ, men også blant dem som sliter med å komme i gang og trenger «trening på resept», sier hun.
– Blant folk som i dag ikke er aktive, oppgir 27 prosent at treningssenter er et aktuelt alternativ dersom de skulle begynne å trene. I aldersgruppen under 40 år er tallet hele 50 prosent. Det viser viktigheten av å ha en gulrot for å komme i gang, avslutter Thidemann.
(Pressemelding)
Retailmagasinet kommer ut åtte ganger i året, og dekker ulike aspekter av fag- og detaljhandelen, uavhengig av varesortiment. Vi gir deg nyheter, fagartikler og case som bidrar til inspirasjon og verdifull innsikt i en bransje som er i stadig utvikling.
Last ned enkeltsider eller hele bladet
Du kan abonnere på retailmagasinet.no sitt ukentlige nyhetsbrev gratis her
