Åpenhetsloven – gebyrer – frist for svar på informasjonskrav

Artikkelforfattere er advokat/partner Kjetil Vågen og advokatfullmektig Ine Møllegaard i advokatfirmaet CLP DA

Advokatfirmaet CLP bistår nå en retail kjede som har mottatt vedtak fra Forbrukertilsynet om gebyr tilsvarende 0.5% av omsetningen for brudd på åpenhetsloven. Gebyrets størrelse er NOK 450 000. Etter advokatenes kunnskap er dette første sak i Norge som angår vedtak om gebyr etter åpenhetsloven.

Kort om saken:

• Retailkjeden har i kun to tilfeller svart for sent på informasjonskrav etter åpenhetsloven. Lovens utgangspunkt er svarfrist på 3 uker.
• I vedtak av 25. september 2024 fra Forbrukertilsynet er retailkjeden ilagt gebyr tilsvarende 0.5% av omsetningen. Vedtaket blir klaget inn til Markedsrådet.
• Ved gjentatte overtredelser av blant annet fristovertredelse for svar på informasjonskrav, kan det ilegges et overtredelsesgebyr. Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger.
• Forbrukertilsynet er av den oppfatning av at vilkåret til "gjentatte overtredelser" er oppfylt ved to tilfeller av at en part ikke har svart innen svarfristen på tre uker etter åpenhetsloven. Forbrukertilsynet er av den oppfatning av at et gebyr tilsvarende 0.5% av omsetningen til foretaket / NOK 450 000 er rimelig ut fra en vurdering av overtredelsens grovhet, omfang og virkninger.
• Dersom denne saken skal lage presedens for Forbrukertilsynet behandling av overtredelse av frist for svar på innsynskrav etter åpenhetsloven, vil vi anta at svært mange selskaper vil ha risiko for gebyrer.

 Retten til informasjon følger av åpenhetsloven § 6, som hjemler at "enhver" har "rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser". Henvisningen til "enhver" betyr at alle kan fremme slike innsynskrav. Retten til informasjon omfatter både generell informasjon, og informasjon knyttet til særskilte varer eller tjenester som virksomheten tilbyr. Antallet henvendelser for innsynskrav til enkelte virksomheter kan bli stort og tid krevende for selskapene å håndtere.

Det er ikke nødvendig at informasjonskravet viser til åpenhetsloven, så lenge det bes om informasjon innenfor åpenhetslovens virkeområde. Virksomheter plikter å besvare informasjonskravene innen rimelig tid og senest innen tre uker etter at informasjonskravet er mottatt.

Det følger av åpenhetsloven § 14 at Forbrukertilsynet "kan" ilegge overtredelsesgebyr på opp til 4 % av virksomhetens årlige omsetning ved "gjentatte overtredelser" av blant annet plikten til å besvare informasjonskrav. Dette i motsetning til tilfeller der det "skal" ilegges overtredelsesgebyr. Loven åpner med dette for at Forbrukertilsynet selv kan vurdere om det skal ilegges overtredelsesgebyr i hver enkelt sak. Forbrukertilsynet er av den oppfatning at to tilfeller av brudd på frist til å svare på innsynskrav, er tilstrekkelig for at det må ilegges overtredelsesgebyr. Vi er ikke enige i Forbrukertilsynets vurdering av denne saken.

Saken er det første tilfellet der Forbrukertilsynet ilegger en virksomhet overtredelsesgebyr for brudd på åpenhetsloven. Vedtaket gir for første gang et inntrykk av den praktiske håndhevingen av åpenhetsloven, og hvilket bøtenivå virksomheter kan risikere dersom de ikke har på plass et tilstrekkelig system for håndtering av informasjonskrav etter åpenhetsloven.

Det følger av vedtaket, at Forbrukertilsynet mener det er nødvendig å ilegge et overtredelsesgebyr i denne saken. Forbrukertilsynet understreker at dette blant annet er for å signalisere at praksisen til selskapet ved behandling av informasjonskrav er utilstrekkelig i henhold til lovens krav.

Vedtaket tydeliggjør også at Forbrukertilsynet har en forventning om at ansatte i virksomheter som mottar informasjonskrav har tilstrekkelig kompetanse til både å identifisere informasjonskrav og besvare disse innen lovens frist. Manglende overholdelse av dette kan dermed medføre svært høye overtredelsesgebyr.

Vi ser likevel at mange virksomheter ikke har på plass tilstrekkelige rutiner og kompetanse hos ansatte. Dette medfører risiko for at informasjonskrav ikke identifiseres, og dermed ikke besvares innenfor fristene som følger av åpenhetsloven.

Vi anbefaler derfor at virksomheter som er underlagt åpenhetsloven gjør en gjennomgang av interne rutiner og en vurdering av kompetansenivået blant ansatte som kan motta henvendelser, for å vurdere om det er behov for endringer i lys av risikoen for overtredelsesgebyr.

Forbrukertilsynets vedtak blir klaget inn for Markedsrådet.