Ill. foto fra Kiwi Gimsøy i Skien. Kommuneplanen i Skien tilsier at den som vil etablere en ny dagligvarebutikk må dokumentere at den nye butikken ikke vil ha et kundegrunnlag som overlapper vesentlig med tilsvarende forretning i nærmeste senterområde.
Ill. foto fra Kiwi Gimsøy i Skien. Kommuneplanen i Skien tilsier at den som vil etablere en ny dagligvarebutikk må dokumentere at den nye butikken ikke vil ha et kundegrunnlag som overlapper vesentlig med tilsvarende forretning i nærmeste senterområde.

Kronikk: En seier for lokal dagligvarekonkurranse

Regjeringen ønsker at kommunene skal ta konkurransehensyn når det legges til rette for etablering av nye dagligvarebutikker. For kundene er dette gode nyheter.

Publisert Sist oppdatert

Av Lovise Bøen Engene, Førstekonsulent, Dagligvareprosjektet, Konkurransetilsynet

Regjeringen la nylig frem en stortingsmelding om konkurransen i dagligvaremarkedet. Bakgrunnen er et ønske om mer konkurranse i dagligvarebransjen, en bransje som i dag preges av få og store aktører.
Et av tiltakene som foreslås for å bedre konkurransen er å vurdere hvordan konkurransehensyn kan synliggjøres i loven ved at hensynet eksplisitt tas inn i plan- og bygningsloven. Bakgrunnen for tiltaket er at tilgangen til attraktive lokaler anses som en viktig etableringshindring.

Lovise Bøen Engene er førstekonsulent og jobber med Dagligvareprosjektet i Konkurransetilsynet.
Lovise Bøen Engene er førstekonsulent og jobber med Dagligvareprosjektet i Konkurransetilsynet.

En av utfordringene i denne sammenheng er at flere kommuner har bestemmelser for nyetableringer i kommuneplanen som virker hemmende på konkurransen.
Et eksempel på dette finnes i kommuneplanen til Stavanger kommune. Kommunen har her bestemt at dagligvarebutikker utenfor sentre som hovedregel skal etableres med minst 800 meter avstand og i tilknytning til boligområder. Effektene av konkurranse svekkes jo lengre avstand det er mellom de konkurrerende butikkene. Det beste for konkurransen er fri etablering. Selv om 800 meter kanskje ikke virker spesielt langt, betyr det at det er få attraktive steder igjen i Stavanger hvor det kan etableres nye dagligvarebutikker. I praksis kan avstanden dessuten bli lengre og effektene av konkurransen svekkes ytterligere. Områdene utenfor grensene på 800 meter egner seg ikke nødvendigvis til dagligvare, kan mangle kundegrunnlag eller være utilgjengelige. Videre kan en slik bestemmelse medføre at det i praksis settes et tak på totalt antall butikker i sentrumsnære områder. Konkurransetilsynet mener derfor at bestemmelsen har prinsipielt uheldige konkurransevirkninger.

Et annet eksempel finner man i Skien kommunes kommuneplan. Ved etablering av nye dagligvarebutikker må det dokumenteres at den nye butikken ikke vil ha et kundegrunnlag som overlapper vesentlig med tilsvarende forretning i nærmeste senterområde. Effektiv konkurranse forutsetter mulighet til å konkurrere om de samme kundene. I utgangspunktet vil større overlapp i kundegrunnlaget gi mer effektiv konkurranse. Kommuneplanens begrensninger gir dermed etter Konkurransetilsynets oppfatning uheldige virkninger for konkurransen.
Konkurransetilsynet har forståelse for at kommunene ønsker å bevare bydelssentrum og fremme vekst og utvikling i disse områdene. Tilsynet vil imidlertid oppfordre kommunene til å ta den muligheten plan- og bygningsloven gir, og å fremme konkurransen fremfor å begrense den. Ved å beskytte sentrumsområder fra konkurranse risikerer man nemlig å gjøre butikkene, og kundene, en bjørnetjeneste.

Dersom butikkene i senterområder møter konkurranse, må de nettopp konkurrere. For kundene kan det bety lavere priser, større utvalg og at det investeres i butikklokalene for å gi en bedre handleopplevelse. Når butikkene gjør seg mer attraktive som følge av økt konkurranse, vil kundene ønske å handle hos dem. Skjermes butikkene derimot fra konkurranse, mister de incentivene til å gi gode handleopplevelser noe som går utover kommunens innbyggere.

Regjeringens forslag om å ta konkurransehensyn eksplisitt inn i plan- og bygningsloven vil understøtte viktigheten av å ta konkurransehensyn i kommuneplanleggingen. For det første kan det føre til at kommunene setter konkurranse som et mål i arealplanleggingen og endrer eventuelle konkurransebegrensende planbestemmelser. For det andre kan etableringshindringene senkes dersom kommunene vektlegger de positive effektene av konkurranse som et selvstendig moment ved behandling av forslag om omregulering til dagligvarebutikk.

Det vil være en seier for den lokale konkurransen, og ikke minst kommunenes innbyggere.

Kronikken stod først på trykk i Dagens Næringsliv 3. juli 2020.