Trend 5: Miljøregnskap blir et kundekrav

Ikke bare vil dette sette eksisterende veinett under enda større press og legge på rundt 11 minutter ekstra reisetid på pendlerruten din, men det vil også øke utslippene med rundt 30%.

En diskusjon som har pågått en stund i logistikkverdenen er hvorvidt utslippene er størst når varene selges på nett kontra i butikk. For å kunne bygge bærekraftige verdikjeder fra både et miljømessig og et lønnsomhetsmessig perspektiv er det kritisk å vite hvilken av disse to modellene som gir størst gevinst, og i begynnelsen av januar 2021 publiserte forskere ved MITs Real Estate Innovation Lab en rapport hvor de har sammenlignet disse to måtene å levere varer på.

Funnene de har kommet frem til er overveldende positive i favør netthandel, og hjemleveringstjenester har så mye som 36% lavere utslipp sammenlignet med at forbrukere skal kjøre til butikken og hente varene selv. Deres funn viser at kjøreturen til butikken er den største bidragsyteren til utslipp, og produserer 2.5x mer utslipp sammenlignet med en netthandelsordre som leveres hjem til deg.

Noe av forklaringen på dette er at ved å samle ulike netthandelsordre på en varebil som leverer til flere husstander i et geografisk område kan så mange som hundre bilturer til butikken bli erstattet med én varebil, og utslippene per vare reduseres da med så mye som 10%. Fremskutte distribusjonshuber med mulighet for netthandelsplukk i umiddelbar nærhet til der kundene bor reduserer også utslipp forbundet med sisteledds-distribusjon med rundt 50%.

Det har lenge vært et ønske fra forbrukere å få vite mer om miljøbelastningen på varene de kjøper, og aktører som Oatly og Kolonial.no har startet initiativ for å imøtekomme dette behovet. Når man etter hvert sitter med mer dokumenterbar informasjon som bekrefter hvilken løsning som gir minst belastning på miljøet er det lettere for flere bedrifter å ta det riktige valget.

For de bedriftene som ikke vil være ledende på dette området ligger også trusselen om at det enten kan komme som et myndighetskrav eller at en større del av kundegruppen deres boikotter de som følge av at andre aktører i bransjen kan vise til en grønnere verdikjede.

Problemet med å være sent ute her er ikke bare et dårlig omdømme, men at en slik omlegging av verdikjeden tar mange år å gjennomføre, og da kan inntektsgrunnlaget være borte før prosessen er implementert.