Kronikk: Ulovlige innkjøpspriser?

Av konkurransedirektør Lars Sørgard

I regjeringens stortingsmelding om dagligvarer er ett av tiltakene at Konkurransetilsynets satsing på dagligvaresektoren blir permanent. Dette er et tiltak som er blitt tatt godt imot av nær sagt alle, og tiltaket gir oss mulighet til å satse ytterligere på dagligvaresektoren, uten at vi må nedprioritere vår innsats på andre viktige markeder.

Enkelte hevder imidlertid at vi ikke har håndhevet konkurranseloven i dagligvaremarkedet før nå i det siste. Det er feil. Vi har i årevis vært aktive i dette markedet. Vår etterforskning av Norgesgruppens innkjøpssamarbeid med Ica, med et midlertidig vedtak som forbød samarbeidet, førte til at samarbeidet ble skrinlagt. Det resulterte i at vi stoppet Norgesgruppen fra å bli en enda større innkjøper.

Å hindre vekst for den største aktøren, slik tilsynets inngrep faktisk førte til, bidro til likere konkurransevilkår. Aktørene stilte mer på like fot i forhandlinger om innkjøp.

Vi har kontinuerlig vært tvunget til å prioritere mellom ulike aktiviteter. Noen år tilbake var det riktig og viktig å prioritere Norgesgruppens samarbeid med Ica, og når det ble skrinlagt, Coops oppkjøp av Ica.

Etter det bestilte vi sammen med Nærings- og fiskeridepartementet en rapport om etableringshindringer. Etter at den rapporten konkluderte med at forskjell i innkjøpspriser er den største etableringshindringen i norsk dagligvare, startet vi vårt arbeid med å kartlegge forskjeller i innkjøpspriser.

Det var et komplisert arbeid å kartlegge mulige forskjeller i innkjøpspriser. For å sikre størst mulig aksept for vår analyse reviderte vi vår metode etter innspill i en høringsrunde. Vi undersøkte 16 leverandører, og flere av dem hadde prisforskjeller på over 15 prosent. Nå jobber vi med å få på plass tall for 2018 og 2019. Vi vil fortsette dette arbeidet også i fremtiden.

I tråd med forslaget i stortingsmeldingen tar vi sikte på å finne et system der leverandører med store prisforskjeller må forklare hvorfor det er slik.

Blant annet som følge av resultatene fra vårt kartlegging, gjennomførte vi en bevissikring i november i fjor hos to leverandører og en kjede. Vi fikk tilgang til omfattende intern informasjon i de selskapene. Spørsmålet vi ønsker å få svar på er om de prisforskjellene vi har observert, utgjør et brudd på konkurransereglene.

Enkelte hevder at forskjeller i innkjøpspriser i seg selv er ulovlig. Det er ikke riktig. Konkurransereglene gir heller ikke noe generelt forbud mot prisdiskriminering. Dette ble nylig bekreftet av tre policy-eksperter i Europakommisjonen i en artikkel publisert i år.

Forbud mot forskjeller i innkjøpspriser ville i praksis vært det samme som en regulering som påbyr like priser. Ekspertutvalget som la frem sin rapport i januar, frarådet påbud om like priser, da de fryktet at det ville føre til høyere priser. Hvis et forbud innføres, vil den enkelte kjede ikke lenger ha like stor interesse i å forhandle ned innkjøpsprisen. De vet at den pris de forhandler frem, vil også de andre kjedene få.

Tilsvarende vil heller ikke leverandøren ha interesse av å sette lave priser. Hvis en kjede ber om en rabatt, kan leverandøren motsette seg det ved å vise til at det vil bety at den må gi tilsvarende rabatter til de andre kjedene.

Selv om et generelt forbud er uheldig, kan prisforskjeller være skadelig. I debatten det siste året er det særlig pekt på at det er viktig å avdekke årsaker til prisforskjeller. Det kan hjelpe oss til å forstå om forskjellene har skadet konkurransen og skadet kundene.

Når en skal vurdere om forskjell i innkjøpspriser faktisk er et brudd på konkurranseloven, er det flere momenter som er relevante. Dette er nærmere drøftet i den nevnte artikkelen fra EU-ekspertene:

En må undersøke hvordan konkurrenter påvirkes og hvordan konkurransen påvirkes.

Det er ikke nødvendig å påvise noen faktisk virkning, men tilstrekkelig å vise at det har en potensiell virkning.

Som oppsummert i artikkelen er det sentrale om «det er en vridning i konkurransen som i siste omgang er skadelig for forbrukerne».

Vi har vært og er opptatt av å håndheve konkurransereglene i dette markedet. Det bidrar til å avdekke mulige lovbrudd, med det resultat at vi slår ned på konkurranseskadelig adferd. Vårt søkelys på konkurransereglene, samt overvåkning av dette markedet, bidrar til sunn konkurranse. Det er sluttkundene som tjener på dette på lang sikt, i form av billigere og bedre produkter.

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 28. juni.