Dagligvareaktørene må tenke nye formater
Norsk kundebarometer 2018 viser at vi i stadig større grad er misfornøyde med utviklingen innen tradisjonell norsk detaljhandel. Har vi startet nedtellingen til den siste fysiske dagligvarebutikken må stenge dørene? Vi tror svaret ligger i krysningspunktet fysisk butikk og digital innovasjon.
Av: Lars B. Nielsen, Manager i QVARTZ og Gaute H. Andreassen, Engagement partner i QVARTZ.
I løpet av kort tid er kjeder som Shoe Lounge, Habitat og Tilbords gått konkurs, mens store navn som Nille og Power lever kun på bankenes nåde. Det er nye tider for varehandelen, men også innen tradisjonell dagligvarehandel ser det mørkt ut for flere aktører. Butikkjeder som Bunnpris, Joker, Coop Marked, Prix og Spar har alle en stor andel svært misfornøyde kunder i følge undersøkelsen.
Vi vet aktørene har satset betydelige ressurser på effektive logistikksystemer, elektronisk betalingsformidling i kombinasjon med lengre åpningstider og økt tilgjengelighet. Hva er det som skjer? Har kundene blitt for kravstore?
Kan tradisjonelle kjeder slippe å fornye seg?
Utviklingen må selvsagt ses i lys av ny kjøpsadferd og ikke minst endringer i folks forventninger. Vi handler både mat- og forbruksvarer på nett. Netthandel av dagligvarer ligger likevel fortsatt svært langt bak øvrige kategorier som klær og sportsartikler, og fram til nå har dagligvarehandel på nett vist seg å være en økonomisk vanskelig leveringsmodell på grunn av de logistiske kostnadene ved å plukke og levere kundeordrer til en konkurransedyktig pris. Kun én prosent av den samlede omsetningen innen dagligvare stammer fra netthandel, og kun 14 prosent av nordmenn mellom 14 og 79 år, har handlet matvarer på nett.
Vi vet også at en rekke norske netthandelsaktører har gått konkurs den siste tiden. Både marked.no og brødboksen.no måtte kaste inn håndkledet, og Kolonial.no, som er den eneste aktøren på markedet med en ren nettløsning, sliter med røde tall.
Det er derfor stor usikkerhet knyttet til hvordan fremtidens dagligvarehandel i Norge kommer til å se ut. Kan tradisjonelle kjeder – til tross for økende kundemisnøye – slippe å fornye seg? Eller har vi startet nedtellingen til den siste fysiske dagligvarebutikken må stenge dørene?
For å ta det siste først: Ingenting tyder på at de fysiske dagligvarebutikkene vil forsvinne. MEN de vil være gjenstand for store endringer de neste årene. Dagligvareaktørene må tørre å tenke nye formater, og ta posisjon i bransjens digitale utvikling.
Det er bare snakk om tid før utfordrere til pure-play netthandelsaktører som Kolonial.no vil komme på banen med mer lønnsomme forretningsmodeller. I krysningspunktet fysisk butikk og digitale løsninger dukker det frem spennende konsepter. Tall fra USA viser at klikk&hent-alternativer understøttet av mindre butikkformater vinner frem, spesielt blant yngre konsumenter. En tilsvarende utvikling ser vi i Storbritannia, hvor Tesco for nylig kjøpte Booker med 5.400 dagligvarebutikker for å kunne forbedre rekkevidden og utrullingen av klikk&hent. Her hjemme tilbyr Norgesgruppen allerede en attraktiv omnichannel-løsning, hvor online bestillinger via Meny.no kan hentes i Meny butikker, utvalgte Deli de Luca butikker og Esso bensinstasjoner.
Utviklingen innen varehandel drives avteknologiske innovasjoner, og vi kan se til USA for at få et glimt av hva som venter oss. Amazon har for alvor startet utrullingen av Amazon Go, kasseløse matbutikker bygget på avansert machine learning, AI og sensorteknologi. Her registreres og krediteres kundens Amazon konto automatisk mens kunden plukker varer. Walmart har introdusert Scan & Go teknologi i en rekke av sine butikker, hvor kunden løpende skanner sine varer med mobiltelefonen. Felles for begge konseptene er at de tar utgangspunkt i den fysiske butikken som den primære leveransemetoden, men bruker ny teknologi for å forbedre handleopplevelsen og spare tid.
Derfor er det ikke noe som vitner om at fysiske butikker vil bli utkonkurrert av pure play netthandelsaktører innen dagligvarehandel. Men endringstakten er stor, og markedet er ikke statisk. Barrierer mot og drivere for kjøp endres over tid, og aktørene må kontinuerlig tilpasse seg for at være tilstrekkelig relevante og tilgjengelige for kunden.