Trend 9: Bydistribusjon blir komplekst

Fra 2020 ble prosjektets kjerneområde utvidet fra sentrum innenfor Ring 1, til å også inkludere Tøyen og Grønland. Et av virkemidlene for å oppnå økt byliv er å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser langs gatene og redusere gjennomgangstrafikk.

Oslo kommunes fokus på et miljømessig og sosialt bærekraftig byliv finner man også i mange andre europeiske byer som Roma, Madrid, Amsterdam, Paris, Athen, Berlin eller London, og støtter opp under Parisavtalen hvor 191 nasjoner har forpliktet seg til å redusere utslipp av drivhusgasser, øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene og gi støtte til utviklingslands omstilling. For å etterleve dette har Norge forpliktet seg til 50% reduksjon av CO2-utslipp i 2030 sammenlignet med 2005.

For å kartlegge hvordan Norge skal klare å oppnå disse målene har Miljødirektoratet på oppdrag fra Regjeringen utarbeidet en rapport kalt «Klimakur 2030» som kartlegger hvilke tiltak og virkemidler som kan gi de ønskede utslippsreduksjonene. Elektrifisering av vareforsyning i byene, insentiver for økt samarbeid mellom leverandører og bestillere, ny teknologi for bedre ressursutnyttelse, og veiprising på godstransport er alle tiltak som vurderes som hensiktsmessige.

Konsekvensene av disse tiltakene betyr at både retailaktører og logistikktilbydere må tilpasse seg nye rammevilkår i årene som kommer. Retailaktører må ta større kontroll over egen verdikjede og i større grad planlegge sine innkjøp sammen med andre nærliggende bedrifter. Analyser gjort i Oslo antyder et potensial på 50% reduksjon av antall leveranser ved å forbedre bestillingsrutinene i en bedrift gjennom et felles bestillingssystem. Utvikling av verktøy som muliggjør at bedrifter som er lokalisert i samme område kan bestille leveranser sammen, kan potensielt sett få ned både antall bestillinger og leveranser.

For logistikktilbydere handler det om å utnytte ressursene sine på en bedre måte slik at de kan opprettholde eller forbedre tjenestilbudet uten at det går på bekostning av lønnsomheten. Det har de siste årene kommet mange ulike softwareløsninger som kan gi betydelig forbedret utnyttelse av lastekapasiteten, forbedre ruteplanleggingen og total sett redusere CO2-utslippene fra lastebiler betraktelig.

Nye teknologiske løsninger som klarer å holde større volum av varer som en MFC, eller samlastsentre i de store byene, vil også bidra til logistikkoptimalisering og økt bruk av nullutslippsteknologi til varetransport. Etableringen av samlastsentre forutsetter at kommune setter av arealer til dette formålet, og at innkjøpere etterspør distribusjonene via slike sentre. I ytterste konsekvens kan de også «tvinges» til det gjennom etablering av nullutslippssoner.