Trend 10: Teknologiske økosystem vokser frem

I 1993 re-definerte forretningsstrategen James F. Moore bruken av økosystem til å også omfatte samfunnet vi lever i. Han mente at bedrifter ikke bare er medlemmer av en bestemt bransje, men heller en del av et større økosystem hvor firmaer har gjensidige avhengigheter til hverandre og rammevilkårene de operere under.

Bruken av ordet økosystem i dagens teknologiske samfunn handler om samhandlingen mellom mennesker, software, data, systemer og tjenester. Det som gjør dette unikt akkurat nå er måten teknologien er strømlinjeformet for å koble sammen, dele, vokse og utvikle seg i felleskap. I en verden som utvikler seg i et stadig høyere tempo er et teknologisk økosystem nøkkelen for vekst og konkurransemessige fortrinn.

Norge har alle forutsetninger for å lykkes her med et stabilt politisk og økonomisk rammeverk, relativ høy tillit til myndigheter, høy utdannelse blant befolkningen og en stor appetitt for ny teknologi. Ifølge rapporten «Global Skills Index» rangeres Norge blant de ledende nasjonene i verden innenfor områdene forretningsdrift, teknologi og data science.

Alle områder som er kritiske drivere for den fjerde industrielle revolusjonen, det vil si utstrakt og kommersiell bruk av roboter, automatisering, bioteknologi eller kunstig intelligens som alle har potensialet til å fundamentalt endre rammevilkårene for forretningsdrift. I Tyskland kalles den nasjonale strategiske satsningen «Industrie 4.0» mens i Kina kaller de den «Made in China 2025».

Og titter vi nærmere etter vil man se at flere initiativer begynner å ta form også i Norge. I begynnelsen av 2020 ble det klart at Ålesund får Nord-Europas første FN Smart City Sustainable City-LAB. Målet med en smartby er å utvikle og iverksette bærekraftsprosjekter innen eksempelvis utdanning, helse, infrastruktur, mobilitet og energi. Her kan man simulere ulike scenarioer og teste løsninger digitalt før man eventuelt implementerer de. I Ålesund har man testet løsninger for å halvere utrykningstiden for brannvesenet ved å identifisere flaskehalser i trafikken, og omdirigere trafikkflyten slik at utrykningskjøretøy kan komme fortere frem.

I Oslo har prosjektet «Elskede by» som er et samarbeid mellom Bring, KLP og RagnSells gått sammen for å samarbeide om distribusjon av gods og innsamling av avfall med nullutslipp. Et annet initiativ som har sett sitt lys er Mobility Test Arena Oslo som er et samarbeid mellom Transportøkonomisk Institutt (TØI) og StartupLab med hensikt å legge til rette for å teste nye produkter, tjenester og forretningsmodeller innenfor området urban mobilitet og bylogistikk.

I alle teknologiske skifter vi har sett igjennom historien er det de selskapene som er mest omstillingsdyktige og som klarer å se muligheter der andre ser trusler som kommer best ut av det. Det som er helt åpenbart er at måten ting gjøres på i dag ikke er bærekraftig hverken fra et økonomisk, miljømessig eller praktisk perspektiv. Og i denne erkjennelsen ligger også mulighetsrommet.

Men problemet er såpass komplekst at løsningen må komme som et resultat av et samarbeid på tvers av kommersielle, akademiske og offentlige miljøer. Derfor vil det å være åpen for å teste, feile, lære, dele og utvikle i felleskap være sentralt for å klare skiftet til en mer bærekraftig fremtid.

Retailbransjen er midt i en voldsom omstillingsperiode hvor jakten etter lønnsomme forretningsmodeller diskuteres i alle ledergrupper, men hvor ingen har helt knekt koden enda. De bedriftene som derfor er villig til å teste ny teknolog i kombinasjon med å utfordre egne sannheter og etablerte forretningsmodeller vil ikke bare få en unik innsikt i hva som fungerer, og hva som ikke gjør det, men de vil også få et forsprang på konkurrentene sine som vil være vanskelig å ta igjen.